Tidsaksen i strategien din er et problem!
Strategi er ikke alltid like lett å forklare. Derfor tyr vi ofte til visuelle modeller for å gjøre det hele litt mer håndgripelig. Dette er én av dem. Men først, en liten avsporing fra Harvard Business Review.
Alt startet med en artikkel fra 2019 skrevet av Amy Webb: How to Do Strategic Planning Like a Futurist. Den ble nylig løftet frem igjen. Jeg skal ikke bruke tid på å kritisere selve artikkelen, men jeg vil bruke den som et utgangspunkt for å rydde opp i noen misforståelser som dessverre fortsatt henger igjen i 2025.
Og ja, det hele kan fort bli litt som «kampen om metodikk og begreper». Den forstår jeg at ledere ikke gidder henge seg opp i. Men det handler her om to helt ulike måter å tenke strategi på.
Hva er problemet?
Øverst i artikkelen til HBR finner vi en illustrasjon av en såkalt strategikjegle. Problemet med denne fremstillingen er tredelt:
- Ingen strategi på 1–2 år? Jo takk, det kan vi faktisk ha. Det kan til og med være helt nødvendig. Hva om vi støter på en mulighet eller trussel i løpet av de neste 24 månedene som krever at vi snur oss rundt, gjør store grep og dermed faktisk endrer strategien vår? Tenk bare på hvordan kunstig intelligens har snudd opp ned på deler av kunnskapsindustrien. Dette handler ikke om taktikk. Dette er strategi.
- Ingen strategi utover 5 år? Virkelig? EU har bestemt at det skal være slutt på salg av bensin- og dieselbiler innen 2035. Det er ti år unna. Du trenger ikke bare en visjon – du trenger en konkret strategi. En som strekker seg utover Excel-arket og budsjettsyklusen, og inn i fremtiden du vet kommer.
- Og så blander vi inn strategisk planlegging? Her sklir det helt ut. Strategisk planlegging handler ikke om fremtidshorisonter og visjoner. Det handler om å omsette deler av strategien til handling gjennom årlige gjennomføringssykluser. Rett og slett: Hva skal vi gjøre først, hva kommer etterpå – og hvordan organiserer vi det?
Strateg-kjeglen, slik den burde vært tegnet
Det positive er at vi faktisk kan bruke denne kjegle-metaforen – vi må bare tegne den riktig. Strategsys og Mihai Ionescu har derfor utviklet en modell vi kaller Strategi-kjeglen. Den bygger på to sentrale referanser: McKinseys «Three Horizons of Growth» og Geoffrey Moores rammeverk «Zone to Win». Ta en titt på oppsummeringen av konseptene i boken. Du finner den via denne URLen. Happy reading.
Så hvordan fungerer Strategi-kjeglen?
Først og fremst må vi erkjenne at god strategi inneholder utforsk og utnytt, såkalt tvehendt ambidekstral. Vi må både utnytte det vi allerede er gode på og utforske det vi ennå ikke mestrer. Men før vi løper ut for å innovere, bør vi gjøre det mest rasjonelle først: sikre at vi faktisk fungerer godt operativt. Hvis vi ikke har kontroll på dagens drift, er vi neppe klare for å gjøre store strategiske grep. Da risikerer vi å forverre situasjonen.
Deretter må vi løfte blikket. For før eller siden vil vi møte et nytt strategisk knekkpunkt i bransjen vår. Det vi kaller Kodak øyeblikkene. Et slags punkt hvor spillereglene i en bransje eller industri endres. Internett, gjorde det med mediehusene. iPhone, gjorde det med mobilbransjen. Når knekkpunktet kommer, må du allerede være i gang med å utforske og modne neste konkurransefortrinn – derfor er det ikke nok at sin strategi fokuserer på å forbedre det du allerede er god på ("det gamle").
To sentrale ideer:
– McKinsey: Tre veksthorisonter – Vi må håndtere dagens forretning, samtidig som vi utvikler neste og posisjonerer oss for det nye som kommer.
– Moore: Zone to Win – Vi må skille mellom drift, transformasjon og inkubasjon, og gi dem ulike rammer, metoder og ledelse.
McKinsey: Tre veksthorisonter
Strategi-kjeglene illustrerer dette. Den gir rom for hele spennvidden: fra operasjonell effektivitet til radikal innovasjon – og viser hvordan strategi må favne alt dette samtidig.
Disse modellene bruker jeg som en visuell ryggmargsrefleks i strategiarbeidet. Ikke fordi de er perfekt. Men fordi de gjør det lettere å snakke om strategi som noe som både skal sikre fremdrift i dag og overlevelse i morgen. Og det, mine venner, er jo hele poenget.
Videre lesning:
– Three Horizons of Growth – McKinsey
– Zone to Win – Geoffrey Moore