Hvorfor Norge må ta innovasjonsgapet på alvor
Norge er mye rikere enn vi er innovative. Vi har kapital og kompetanse, men mangler evnen til å omsette teknologi og kunnskap til nye tjenester og markeder. Skal vi sikre fremtidig verdiskaping, må vi tette dette innovasjonsgapet.
Norge er et av Europas rikeste land, men vi er ikke i nærheten av å være blant de mest innovative. Når vi sammenligner BNP-prognoser med internasjonale innovasjonsindekser, ser vi en tydelig sammenheng: Økonomisk styrke og innovasjon følger hverandre. Norge bryter mønsteret. Vi er rike, men ikke innovative.
Sverige, Danmark og Finland ligger i toppsjiktet. Norge havner midt på treet. Det betyr at vi har et betydelig innovasjonsgap – et gap som handler mindre om idéer og mer om manglende evne til å omsette ny teknologi og nye tjenester i faktiske markeder.
Årets Nobelpris i økonomi forklarer hvorfor dette er kritisk. Forskningen til Mokyr, Aghion og Howitt viser at vekst ikke kommer av velstand, men av teknologisk fremgang og at nye løsninger faktisk erstatter gamle. Innovasjon krever konkurranse, insentiver og strukturer som gjør fornyelse mulig. Dette er akkurat det Norge mangler.
Tre læringspunkter skiller seg ut:
-
Økonomisk styrke skaper ikke innovasjon.
-
Ressursrike land har færre insentiver til å bygge nye næringer.
-
Fremtidig verdiskaping skjer der kapital, teknologi og tjenester kobles systematisk.
Norge har sterke fagmiljøer, høy digital modenhet, tillit og rikelig kapital. Det vi ikke har, er systemene som kobler forskning, kommersialisering og markeder. Derfor forblir potensialet uforløst.
Hvis vi skal lykkes i en økonomi som blir stadig mer data- og tjenestedrevet, må vi ta innovasjonsgapet på alvor. Vi har alt som trengs. Det som mangler nå, er gjennomføring.