Leksjon 13: Kunsten å sette sammen mennesker
Etter denne modulen skal du forstå hvordan sammensetningen av mennesker påvirker et teams samlede skaperkraft. Du skal lære hvorfor holdning og energi smitter, og hvordan du som leder kan bygge team som løfter hverandre i stedet for å trekke hverandre ned.Alene er vi hundtonitt, men sammen er vi dynamitt, var det en som sa.
En av våre innovasjonskollegaer heter Trond Karsrud, og han kommer fra Raufoss. Jeg skal fortelle dere om Karsrud-modellen, for den har jeg lært av nettopp Trond Karsrud.
Vi har to typer mennesker.En av de tingene jeg har lært, er at vi har noen som skaper ting, og så har vi det Trond kaller for brønnpisseren. En brønnpisser er en som «pisser i brønnen», slik at vannet blir ødelagt for alle andre altså en negativ person.
Hvis vi ser på skaperkraften til mennesket, kan vi tenke oss en nøytral akse.
- Er du under 1, da er du brønnpisser.
- Er du over 1, da er du skaper.
I følge Trond er det slik at når du setter sammen mennesker i et team,må du gange sammen folks skaperkraft – ikke legge dem sammen.
Så hvis du setter sammen to brønnpissere,
la oss si at den ene har skaperkraft på 0,5, og den andre også har 0,5, da får teamet en felles skaperkraft på 0,5 × 0,5 = 0,25.
De trekker hverandre ned.
Den ene sier: “Dette er et fantastisk prosjekt.”
Den andre sier: “Dette er det dummeste jeg har vært borti.
Hvorfor i all verden skal vi drive med dette her?”
Jeg har opplevd det mange ganger. Når den ene eller den andre forlater rommet. Gjerne når sjefen går ut. Da kommer brønnpisseren frem.
Og hvis man får beskjed om at “nå skal dere ikke jobbe videre med dette prosjektet,” da ramler hele saken sammen.
Men – hvis du setter sammen to som har skaperkraft over 1,
for eksempel én med skaperkraft på 2 og én med 3,
da får teamet en felles skaperkraft på 2 × 3 = 6.
De løfter hverandre, støtter hverandre og skaper noe positivt.
Det er Karsrud-modellen og den viser hvordan et team blir formet av hvilke mennesker du setter sammen.
Karsrud-modellen
Modellen handler ikke bare om personlighet. Den handler om energiutveksling.
Om hvordan vi påvirker hverandre i møtet med nye ideer.
Trond lærte meg at vi i bunn og grunn har to typer mennesker i organisasjoner:
De som skaper, og de vi kaller brønnpissere.
En brønnpisser er en som tisser i brønnen – altså en person som forurenser vannet for andre. En som sprer negativitet, skepsis og destruktiv energi. Det er et brutalt, men presist bilde.
Hvis du tenker deg at skaperkraften i et menneske kan måles på en skala, så er én nøytralpunktet.
Er du under én, altså 0,5 for eksempel, så bidrar du mer destruktivt enn konstruktivt.
Er du over én, altså 2 eller 3, så tilfører du energi og får andre til å vokse.
Og her kommer Karsruds poeng:
Når du setter sammen mennesker i team, skal du gange, ikke legge sammen.
I teamdynamikk er dette ekstremt viktig.
For i et innovasjonsteam vil du alltid ha usikkerhet, risiko og ukjente faktorer. Det betyr at troen på ideen er like viktig som ideen selv.
Derfor må ledere og team være bevisste på hvilke energier de setter sammen.
Et team med høy kollektiv skaperkraft tåler mer uenighet, mer risiko og mer eksperimentering.
Et team med lav skaperkraft søker trygghet, kontroll og forutsigbarhet – og blir raskt reaktivt.
Skaperen
Skaperen er den som bringer liv.
Det er personen som ser muligheter der andre ser problemer.
Når skaperen møter motstand, blir hun nysgjerrig.
Hun spør: «Hvordan kan vi få dette til?»
Hun har energi, og hun gir energi.
Brønnpisseren
Brønnpisseren er ikke nødvendigvis ond.
Ofte er det en tidligere skaper som har mistet troen.
En som har opplevd at ideer ikke blir hørt, at forsøk ikke verdsettes, eller at kulturen straffer feil.
Over tid går motet tapt. Det som før var glød, blir sarkasme.
Brønnpisseren beskytter seg mot skuffelse ved å være negativ først.
Som leder er det viktig å forstå dette.
Brønnpisseren må ikke fordømmes, men forstås og inkluderes.
Mange av dem kan vinnes tilbake.
Når mennesker ganges
I et team med høy kollektiv skaperkraft oppstår det vi kaller resonans.
Resonans er når tanker og ideer forsterkes gjennom samspill.
En idé blir til to, to blir til ti.
Det er derfor innovasjon skjer raskere i miljøer med åpenhet og trygghet.
Forskning på kreativt samarbeid viser at psykisk trygghet – følelsen av å kunne si sin mening uten frykt – er den sterkeste driveren for innovativ adferd.
Karsrud-modellen forklarer hvorfor: Den gjør det intuitivt.
Når du setter sammen mennesker som støtter, heier og bygger, oppstår resonans.
Når du setter sammen mennesker som tviler, hemmer og ironiserer, oppstår dissonans.
Hvordan bruke Karsrud-modellen i praksis
- Kartlegg energien i teamet.
Bruk skalaen: under én, rundt én, over én.
Hvem løfter andre, og hvem tapper energi?
Vær ærlig. - Sett sammen riktige kombinasjoner.
Ikke sett to tunge skeptikere sammen i et oppstarts-team.
La minst én tydelig skaper være i kjernen av teamet. - Skap trygghet for skaperne.
Gi dem rom til å feile, eksperimentere og tenke høyt.
Husk: De trenger luft, ikke kontroll.
- Hjelp brønnpisserne tilbake.
Ofte handler det om anerkjennelse. Spør: “Hva trenger du for å kunne tro på dette igjen?” - Feir energi, ikke bare resultater.
Når folk ser at positiv kraft verdsettes, øker den kollektive skaperkraften.
Refleksjon og mikrooppgave
Refleksjonsspørsmål
- Hvilken type energi bringer du inn i teamet ditt?
- Hvilken person i teamet ditt gir mest energi – og hvorfor?
- Har du noen gang opplevd at ett negativt menneske har trukket ned en hel gruppe?
- Hvordan kan du hjelpe teamet ditt å “gange”, ikke bare legge sammen?
Mikrooppgave
Tegn en enkel tabell med teammedlemmene dine på x-aksen og skaperkraft (fra 0 til 3) på y-aksen.
Reflekter over hvordan kombinasjonene deres påvirker totalen.
Hva skjer hvis du endrer én person – eller én holdning?
Takeaway
Skaperkraften i et team måles ikke i antall ideer, men i måten mennesker påvirker hverandre på.
Ett menneske med positiv energi kan multiplisere verdien av alle rundt seg.
Ett menneske med negativ energi kan redusere alt til ingenting.
Alene er vi hundtonitt.
Sammen – når vi ganger hverandre – er vi dynamitt.