Leksjon 8: Kirkegården og snubleflaks
Etter denne modulen skal du forstå hvordan feil, tilfeldigheter og snubleflaks er en del av innovasjonsprosessen. Du skal sette deg inn i hvordan du kan bruke feil som læring, ikke som nederlag. Her reflekterer du over hvordan du som intraprenør kan skape din egen flaks gjennom handling, nysgjerrighet og bevegelse. Du vil se at kirkegården av mislykkede prosjekter er en forutsetning for varig innovasjonskraft.“Snubleflaks (serendipity)”
Det er én ting du ikke kommer unna som innovatør:
Du må ha en solid porsjon snubleflaks.
En dyktig innovatør kommer aldri gjennom livet uten den.
Og du må ta snubleflaks på alvor.
Hva er snubleflaks?
På engelsk kalles det serendipity – et ord som høres litt rart ut, men som har en fascinerende historie.
Uttrykket stammer fra eventyret The Three Princes of Serendip.
Serendip var det gamle persiske navnet på Sri Lanka.
De tre prinsene reiste ut i verden og gjorde stadig tilfeldige oppdagelser – ting de ikke lette etter, men som viste seg verdifulle.
Hvis vi oversetter det til norsk, så er det jo bare Per, Pål og Espen Askeladd:
“Jeg fant, jeg fant!”
Og det er akkurat dét serendipity handler om – å snuble over noe verdifullt uten å lete etter det.
Flaks er ikke tilfeldig
Forskning viser faktisk at noen mennesker har mer flaks enn andre.
Det handler ikke bare om tilfeldigheter – det handler om hvordan du beveger deg i verden.
De som får flaks, er ofte de som tør å handle, gripe sjanser og følge nysgjerrigheten sin.
Historien – Snubleflaks i praksis
Da jeg tok doktorgraden min, forsket jeg på skiktningsfenomener – altså hvordan ulike lag i væsker eller luft ikke blander seg.
Tenk tåke som ligger nede i dalen, mens du ser toppen fra fjellet.
Eller når du svømmer i sjøen og kjenner at vannet plutselig blir kaldere nede ved tærne – det varme vannet over, det kalde under.
To verdener som lever hvert sitt liv.
Jeg var ute etter gode eksempler på slike fenomener.
Men det var ikke lett å finne.
Så en dag leste jeg i Aftenposten om oljetømming fra skipet Blyskjær, og jeg fikk en idé.
Jeg tenkte: Kanskje jeg kan lære noe om skikting fra det prosjektet.
Jeg ville komme i kontakt med dykkeren som ledet operasjonen, en mann som het Dag Amrud.
Men jeg fant ikke nummeret hans.
Så jeg ringte journalisten som hadde skrevet saken, og sa:
“Jeg er stipendiat på NTH, jeg forsker på skikting, og jeg vil gjerne snakke med dykkeren Dag Amrud.”
Journalisten svarte:
“Jeg kan gi deg nummeret – men først må du fortelle meg hva du egentlig driver med.”
Så jeg fortalte om forskningen min.
Han spurte: “Du har altså en teori om hvordan Blyskjær kan tømmes for olje?”
Jeg svarte: “Ja, det har jeg.”
Han spurte: “Hva vil det koste?”
Nå – jeg visste at det skulle koste rundt 30 millioner, så jeg tenkte det er dumt å si 60.
Så jeg sa: “Tja, jeg tror kanskje 10 millioner.”
Neste dag sto det på side 3 i Aftenposten:
“Stipendiat Sjur Dagestad ved NTH har funnet en måte å tømme Blyskjær for olje på,
i samarbeid med Dagestad Mekaniske Verksted.”
Dagestad Mekaniske – det er altså familiebedriften min.
Broren min, faren min, hele gjengen ble plutselig omtalt som samarbeidspartnere.
Og ja – jeg fikk tak i Dag Amrud!
Han kom innom kontoret mitt allerede dagen etter, og vi fant tonen med en gang.
Og der kunne historien sluttet
Men det gjorde den ikke.
For noen måneder senere ringte Dag meg igjen.
Han sa:
“Du, det ligger et bombefly – en Halifax – på bunnen av Mjøsa.
Vi skal heve det.
Tror du Dagestad Mek kan lage løfteutstyr til oss?”
Det fikk vi lov til!
Et oppdrag verdt en kvart million kroner den gangen.
Flyet ble hevet, restaurert og står i dag på museum i Canada.
Og så til kjernen i begrepet snubleflaks
Under hevingen var det TV-team til stede.
Dag ropte på meg:
“Kom her, vi skal gjøre et opptak.”
Mens kameraene rullet, sa han:
“Du vet, da artikkelen sto i Aftenposten, ble det holdt krisemøte på Veritas.
De trodde det hadde dukket opp en konkurrent som kunne tømme Blyskjær for en tredjedel av prisen.
Så jeg sa til teamet mitt: ‘Jeg drar bort og ser hvem den fyren er.’”
Så han kom – og vi møttes.
Han skjønte fort at jeg ikke var noen konkurrent, bare en forsker på jakt etter innsikt.
Men fordi jeg tok sjansen og ringte,
endte jeg med både ny kunnskap og et stort oppdrag til familiebedriften.
Det er snubleflaks i praksis.
Du må gripe de mulighetene som dukker opp.
Ikke sitte og tenke:
“Jeg burde egentlig ringt han dykkeren…”
Gjør det.
For de fleste gjør det ikke.
Og husk:
Gjør du som alle andre – blir du som alle andre.
Gjør du noe annerledes – da øker du også sjansen for litt snubleflaks på veien.
Snubleflaksen som forandret alt
Sjur Dagestad har et begrep han elsker: snubleflaks.
Det er et ord som kan høres barnlig ut – men det rommer noe dypt menneskelig.
Han sier:
“En dyktig innovatør kommer aldri gjennom livet uten en stor porsjon snubleflaks.”
Snubleflaks, eller serendipity, handler om de uforutsette hendelsene som endrer alt — men bare for dem som er våkne nok til å se dem.
La oss gå tilbake til historien om doktorgradsarbeidet hans.
Han forsket på skiktningsfenomener – hvordan lag av væsker og gasser holder seg adskilt, som olje og vann. Men det var ikke lett å finne gode eksempler.
En dag leste han i Aftenposten om et skip, Blykjær, som skulle tømmes for olje. Dette var akkurat slike prosesser han forsket på. Han ville snakke med lederen for ekspedisjonen – en dykker ved navn Dag Amru.
Nummeret hans sto ikke noe sted. Så Sjur gjorde det innovatører gjør best: Han tok en sjanse.
Han ringte journalisten som hadde skrevet saken.
Denne samtalen ble starten på en kjede av tilfeldigheter så utrolig at man nesten må le.
Journalisten sa:
“Du kan få nummeret, men da må du fortelle meg hva du forsker på.”
Sjur fortalte. Journalisten lyttet, nysgjerrig.
Så spurte han:
“Du har altså en teori om hvordan man kan tømme skipet for olje? Hva vil det koste?”
Sjur hadde ingen beregninger, men visste at det i artikkelen sto det 30 millioner.
Så han svarte instinktivt:
“Tja… kanskje ti millioner?”
Neste dag sto det på trykk i avisa:
“Stipendiat Sjur Dagestad ved NTH har funnet en metode for å tømme Blykjær for en tredjedel av prisen.”
Plutselig ringte telefonen.
Det var Dag Amru. Han ville møtes.
De fant tonen, lo av situasjonen, og fant faktisk sammen i nye prosjekter.
Noen måneder senere ringte Amru igjen:
“Sjur, vi har fått et oppdrag. Det ligger et bombefly i Mjøsa, en Halifax fra krigen. Vi trenger løfteutstyr. Kan Dagestad Mek bygge det?”
Sjur sa ja.
Og det ble et oppdrag verdt en kvart million kroner.
Snubleflaks.
Men også handling.
Han kunne latt være å ringe. Han kunne tenkt “det går sikkert ikke.”
Men han handlet. Og det er hele poenget.
Flaks skjer for dem som gjør noe.
Innovatørens kirkegård
Alle som har forsøkt å skape noe nytt, bærer på en indre kirkegård.
En samling prosjekter, idéer og initiativer som aldri nådde målet – som aldri ble realisert.
Noen ganger gikk de tom for tid.
Andre ganger møtte de på motstand.
Ofte var timingen feil, eller markedet umodent.
Men i stedet for å se på disse som tap, bør du se på dem som graver av læring.
Kirkegården som læringsbank
Bak ethvert mislykket prosjekt, ligger en innsikt:
-
Hva som ikke fungerte.
-
Hvem du burde involvert tidligere.
-
Hvilke antakelser som viste seg å være gale.
-
Hvordan du burde ha forklart verdien bedre.
Det er i kirkegården de beste ideene fødes på nytt.
Ikke fordi de kopieres, men fordi erfaringen modnes.
En erfaren innovatør er ikke en som aldri feiler, men en som vet hva hver feil kostet og hva en lærte.
Serendipitet – kunsten å snuble riktig
Serendipitet er et gammelt ord.
Historien kommer fra en persisk fortelling om de tre prinsene av Serendip – forløperen til Sri Lanka.
Prinsene dro ut i verden, og på reisen snublet de stadig over ting de ikke lette etter – men som viste seg å være verdifulle.
Som vår egen Espen Askeladd:
“Jeg fant, jeg fant!”
Forskjellen på tilfeldigheter og serendipitet er forberedelse.
Du må ha gjort arbeidet, bygget nysgjerrigheten og trent blikket for å se verdien i det uventede.
En innovatør med serendipitet-tankegang:
-
Ser potensial der andre ser rot.
-
Forbinder hendelser som virker usammenhengende.
-
Reagerer raskt når en mulighet oppstår.
Snubleflaks handler ikke om å vente på mirakler –
men å være til stede når de skjer.
Hvordan kan du skape din egen snubleflaks?
Du kan faktisk trene opp din egen evne til flaks.
Forskning på luck psychology (Wiseman, 2003) viser at mennesker som opplever seg selv som heldige, gjør tre ting annerledes:
-
De eksponerer seg for flere tilfeldigheter.
De møter nye mennesker, sier ja til invitasjoner, deltar i prosjekter uten garanti for suksess. -
De tolker tilfeldigheter positivt.
De ser ikke problemer, men mønstre og muligheter. -
De handler raskt på magefølelsen.
De overanalyserer ikke. De prøver. Feiler. Justerer.
Når du handler på impulser med et forberedt sinn, skaper du rom for serendipitet.
For som Louis Pasteur sa:
“Chance favors the prepared mind.”
Kirkegården er beviset på at du prøver
Hvis du aldri har hatt et mislykket prosjekt, så prøver du ikke hardt nok.
Du lever trygt, men du er ikke nyskapende.
Hver innovasjon du beundrer – hver bedrift du ser opp til – står på en grunnmur av mislykkede forsøk.
For eksempel:
-
Dyson brukte 5 127 prototyper før støvsugeren virket.
-
Post-it-lappen ble til fordi limet ikke fungerte som planlagt.
-
Viagra ble oppdaget som bivirkning.
Feil er ikke avvik fra prosessen – de er prosessen.
Mot til å handle
Snubleflaks er umulig uten mot.
Mot til å ringe et ukjent nummer, stille et dumt spørsmål, gå inn i et rom du ikke hører hjemme i.
Og det motet bygges ikke av suksess, men av erfaring.
Du lærer at verden ikke faller sammen om du dummer deg ut.
Du lærer at det verste som skjer, er stillhet.
Og du lærer at hver gang du gjør noe, øker sjansen for at noe uventet skjer tilbake.
Innovasjon er egentlig en matematikk av handling:
Antall forsøk × Nysgjerrighet × Læring = Flaks
Snubleflaks som kultur
Når en organisasjon ønsker mer innovasjon, må den også tåle mer snubleflaks.
Det betyr å bygge en kultur der feil ikke skjules, men deles.
Der læring skjer fort, og ansvar tas bredt.
En innovasjonskultur kjennetegnes av tre ting:
-
Folk handler før de spør om lov.
-
Ledere feirer læring – ikke bare resultater.
-
“Kirkegården” brukes som refleksjonsverktøy, ikke som skamvegg.
Lag en egen “innovasjonskirkegård” i teamet ditt:
Samle prosjekter som ikke lyktes, og diskuter hva de lærte dere.
Ikke for å minnes nederlag, men for å bygge stolthet over at dere prøvde.
Den som går, finner veien
Til slutt handler alt om bevegelse.
Du kan ikke planlegge deg til serendipitet.
Du må ut og snuble.
Som Sjur sier:
“Gjør som alle andre, så blir du som alle andre.”
Innovasjon handler om å ta steget før du vet hvor foten lander.
Det er i den bevegelsen, mellom risiko og nysgjerrighet, at flaksen bor.
REFLEKSJON OG MIKROOPPGAVE
Refleksjon
-
Hva ligger på din egen “innovasjonskirkegård” – og hva lærte du av det?
-
Når opplevde du sist snubleflaks, og hva gjorde at du oppdaget den?
-
Hvordan kan du bygge mer serendipitet inn i din arbeidshverdag?
Mikrooppgave
Lag en “flakskartlegging”:
-
Skriv ned tre hendelser som tilsynelatende var tilfeldige, men som førte til noe viktig.
-
Hva gjorde at du grep muligheten?
-
Hva kan du gjøre for å øke sannsynligheten for slike hendelser i fremtiden?
Takeaway
Flaks er ikke noe du får. Det er noe du skaper – ved å være våken, modig og i bevegelse.