Leksjon 9: Når latter blir applaus

Skript fra video - Porteføljen vår er i ferd med å dø

Intraprenøren – når porteføljen er i ferd med å dø

Som innovasjonsansvarlig i et selskap så jeg noe ubehagelig:

Produktporteføljen vår var i ferd med å dø ut.

Det vi leverte, kom ikke til å bli etterspurt i fremtiden.
Spørsmålet var bare:

Skjer det om én måned –
eller om fem år?

Vi visste ikke når markedet ville slippe oss.
Men vi visste at det ville skje.

Så vi startet en prosess:

• Hvordan kan vi omforme innholdet?

• Hvordan kan vi endre strukturen?

• Hvordan må forretningsmodellen justeres?

Vi leverte kompetanseutvikling.
Men måten vi leverte den på, var ikke fremtidssikker.

Hvor henter du ideene dine fra?

Innovasjon kan komme fra flere steder:

• Bottom-up: problemer som vokser frem i organisasjonen.

• Top-down: strategiske føringer.

• Utenfra og inn: noen andre har løst noe du kan lære av.

• Innenfra og ut: du løser et internt problem som andre kan bruke.

• 360 grader: kombinasjoner.

Denne gangen kom impulsen utenfra.

Et selskap hadde utviklet det de kalte nanolæring.

De hadde forstått noe enkelt:

Mennesker orker ikke lange opplæringsøkter.
Det må være kort.
Konsist.
Skarpt.

Feilen vi gjorde første gang

Vi hadde tidligere prøvd e-læring.

Det gikk skikkelig dårlig.

Vi tok det gamle klasseromsopplegget
og puttet det inn i et digitalt rom.

Vi sa:

Det fungerte i klasserommet –
da fungerer det digitalt.

Markedet svarte:

Glem det.

Ikke interessert.

Den nye innsikten

Med nanometodikken gjorde vi noe annet.

Vi tok utgangspunkt i hvordan kunden faktisk ønsket å konsumere innhold.

Vi brøt kunnskapen ned til en enkel regel:

Aldri mer enn tre til fem minutter per leksjon.

Segmentet vårt – 60+ – ønsket trygghet.
De ønsket plattformer de kjente.

Så vi leverte e-læring på e-post.

Latteren

Da vi presenterte konseptet for styret og eierne, ble vi ledd av.

E-læring på e-post?

Det har vi prøvd før.
Det går på trynet.
Det er to døende teknologier satt sammen.

Men vi mente vi hadde knekt noen koder:

• Riktig lengde

• Riktig distribusjon

• Riktig tilgjengelighet

• Riktig timing

Så vi sa:

La oss teste.

MVP-en

Vi fant en teknologileverandør.
Lagde en MVP.
Rullet den ut til utvalgte kunder.

Resultatet?

Over 100 000 gjennomførte leksjoner det første året.

Da vi sto på ledersamlingen og presenterte tallene, kom neste reaksjon:

Ja, men det var bare et umøtt behov.
Nå er det mettet.
Det stopper her.

For å få fortsette måtte jeg ta risikoen personlig.

Jeg sa:

Vi dobler.
200 000 neste år.

Det ble ledd igjen.

Året etter leverte vi 200 000.

Snøballen begynner å rulle

Da sa vi:

Vi dobler igjen.
400 000.

Latteren var svakere nå.

Folk begynte å forstå at dette kunne være noe.

Året etter sto vi på scenen og sa:

Vi har levert 400 000 gjennomførte leksjoner –
til kundenes kunder.

Vi hadde kombinert gammel teknologi
med ny metodikk.

Krysspollinert det etablerte med det nye.

Og det fungerte.

Læringen

Som intraprenør må du tåle å stå alene.

Du må tåle:

• Latter

• Motstand

• Kritikk

• Skepsis

Du må stå skolerett i stormen.

For hvis ikke du gjør det, skjer det noe farlig:

Det blir en selvoppfyllende profeti.
Kritikeren din får rett – fordi du ga deg.

Men la oss være tydelige:

Du skal ikke bruke strutsemetoden.
Hvis MVP-en viser at dette ikke har livets rett – stopp.
Fail fast.

Men hvis tallene er riktige,
hvis prognosene peker opp,
hvis markedet responderer –

da må du ikke lytte til dem som sier at du ikke får det til.

For de vil alltid være flere
enn de som heier på deg.