6X mer effektiv innovasjon om den kobles direkte til strategien.

Innovasjonens paradoks: Alle vil ha det, få er klare for det

"A strategy without execution is a hallucination." – Thomas Edison (tilpasset vår tid)

Innovasjon står høyt på agendaen hos dagens ledere. Faktisk viser BCGs ferske 2024-rapport Most Innovative Companies at 83 % av virksomheter rangerer innovasjon som en av sine tre viktigste prioriteringer. Likevel er det bare 3 % som er reelt klare til å levere resultater.

Det er et paradoks. Vi lever i en tid der innovasjon aldri har vært viktigere – og aldri har flere virksomheter vært mer uforberedt.

Et farlig gap mellom ambisjon og gjennomføring

Dette gapet kalles "The Innovation Readiness Gap". Det ble først identifisert i 2021, og har siden blitt dypere. Den gjennomsnittlige innovatøren i 2024 presterer dårligere enn medianen gjorde i 2022.

Det haster. For mens investeringene i innovasjonsprosjekter holder seg stabile, faller evnen til å koble innovasjon til strategi dramatisk. Resultatet? Det BCG kaller zombie-innovasjon: prosjekter som tikker og går, men som mangler retning, energi og effekt.

Strategi som vaksine mot zombieprosjekter

Bare 12 % av lederne oppgir at deres innovasjonsstrategi er tett koblet til forretningsstrategien. Det betyr at majoriteten investerer i innovasjon uten at det finnes en tydelig retning eller forankring. Og det koster.

De virksomhetene som har en sterk strategisk kobling, oppnår 74 % høyere andel inntekter fra nye produkter og tjenester. Med andre ord: strategi er ikke bare teori – det er motoren for å skape faktiske resultater.

Tre grep for å bygge innovasjonskapasitet

Hvis virksomheter skal lukke innovasjonsgapet, trengs et strategisk løft – ikke flere PowerPoint-presentasjoner. BCG peker på fire sentrale byggesteiner i sitt rammeverk. Jeg vil trekke frem tre av dem som spesielt relevante:

1. Innovasjonsstrategi (ikke en egen strategi men integrert strategien)

Alt starter med å definere et strategisk veikart som både peker ut hvilke markedsmuligheter man skal satse på – og hvordan man bygger evne til å gripe dem. Det krever innsikt i både kundenes behov og egen kapasitet.

2. Smarte innovasjonssprinter og verktøy

Å lykkes med innovasjon handler om fart og fokus. Kortere livssykluser betyr at virksomheter må tenke i sprints – utvikle, teste, lære og drepe det som ikke virker. En god sprint er både styrt av strategi og åpen for læring.

3. Skaleringskraft og gjennomføringsevne

Innovasjon slutter ikke med idé eller prototype. Den virkelige verdien skapes først når nye løsninger når markedet – og skaleres. Her feiler mange, fordi de mangler systemene, prosessene eller kompetansen til å få fart.

GenAI – katalysator, ikke mirakelkur

Generativ AI (GenAI) er i vinden – og med god grunn. Hele 86 % av innovatører eksperimenterer med GenAI i 2024. De mest modne har allerede tatt det i bruk på tvers av innovasjonsløpet: fra strategiformulering til idéutvikling og skalering. Men GenAI alene er ikke løsningen. Uten strategi, kompetanse og systemer blir det bare mer støy – ikke bedre innovasjon.

Fra intensjon til innvirkning

Bare 30 % av selskaper mener de er gode på innovasjon. Det er ærlig. Innovasjon er vanskelig – og det blir stadig vanskeligere. Derfor må vi gjøre mer enn å sette innovasjon høyt på prioriteringslisten. Vi må bygge kapasitet. Og kapasitet bygges ikke gjennom tilfeldige idédugnader, men gjennom tydelig strategi, disiplinerte prosesser og evnen til å lære og tilpasse seg.

I PIR jobber vi tett med kunder for å bygge nettopp dette: innovasjon som kapasitet – ikke tilfeldighet. For hvis vi skal gjøre innovasjon til noe mer enn fine ord i en strategi, må vi starte med systemene som gjør det mulig.

Innovatører: Det er på tide å gjøre seg klar.

Kilder: BCG. (2024). Most Innovative Companies 2024 – The Innovation Readiness Gap. Boston Consulting Group. BCG. (2021–2024). Innovation-to-Impact Benchmark Series. Egen analyse og erfaring fra strategiarbeid og innovasjonsledelse i norske og internasjonale virksomheter.