Hvorfor går innovasjon i krabbegir når vi kunne kjørt i racerfart?
Vi har aldri investert mer i teknologi, AI og digitalisering. Likevel sitter mange kunder igjen med følelsen av at «det skjer lite nytt». Hvorfor oppleves norske selskaper som trege på innovasjon – selv i bransjer som banker, forsikring og transport, hvor behovet for utvikling er åpenbart?
Forklaringen ligger i hvordan innovasjon faktisk skjer – og hvor den ofte stopper opp.
Innovasjon er ikke én enkelt prestasjon. Det er en kjede:
- Oppfinnelse – teknologisk nyvinning
- Innovasjon – løsninger som skaper faktisk verdi
- Diffusjon – bred anvendelse i markedet
I Norge er vi gode på første del: Vi har forskningsmiljøer og teknologer som bygger imponerende kapabiliteter. Men det stopper ofte der. Det som kunne blitt fremragende løsninger, forblir prototyper – eller havner i skuffen etter piloten.
Når innovasjon blir stående i systemet
De fleste snakker varmt om innovasjon. Problemet er at den ofte blir stående fast i gamle systemer. Nye muligheter møter IT-plattformer fra 2011, styringsmodeller som struper eksperimentering og ansatte som aldri fikk opplæringen de trenger for å bruke teknologien.
Dette er et klassisk eksempel på path dependency: Vi gjør det vi alltid har gjort, fordi det fungerte før. Men når verden endrer seg raskere enn før, holder det ikke å «optimalisere driften». Vi må tørre å omstille oss – med hele organisasjonen.
Tre grep som faktisk fungerer
- Led innovasjon som en organisasjonskapasitet – ikke et prosjekt Innovasjon må bli en del av kulturen, ikke en bisetning i årsrapporten. Det handler ikke om å ha én digital avdeling – det handler om å trene hele organisasjonen i å fange opp muligheter, teste løsninger og skalere det som fungerer. Dette kalles dynamic capabilities (Teece, 2007) – og det er ledelsens ansvar å bygge dette inn i hverdagen.
- Koble teknologi til faktisk kundeverdi Det hjelper lite å implementere AI hvis ikke kundene opplever en bedre tjeneste. For hver ny kapabilitet bør vi spørre: «Hvordan gjør dette hverdagen enklere, billigere eller mer relevant for kundene våre?» Hvis vi ikke kan svare raskt og tydelig – stopp, test og lær før videre utrulling.
- Fjern strukturelle hindre Innovasjon handler like mye om organisasjonsdesign som om gode ideer. Hva i våre budsjettrutiner, IT-systemer og insentivmodeller hindrer raske eksperimenter? Hva gjør det risikabelt for ansatte å teste noe nytt? Når vi fjerner friksjon, får innovasjon fart.
Fra strategi til rytme
Innovasjon er ikke et mål. Det er en rytme, en kapasitet vi bygger. Det handler om atferdsendring, ikke bare teknologi. Om å trene på å jobbe annerledes – ikke bare sette høye mål.
Den gode nyheten? Dette er trenbart. Det handler ikke om flaks. Det handler om vilje, system og ledelse.
Så spør deg selv: Hva hindrer din virksomhet i å agere raskere?
Med faglig inspirasjon og utgangspunkt i artikkelen "Hvorfor innovasjon skjer i krabbegir" av professor emeritus Tor Wallin Andreassen, NHH.